Skap(else)

Skap 1 er nesten ferdig. Tatt i betraktning at jeg er ganske langt fra malerkyndig, synes jeg det ble bra,jeg!

Feltet i midten skal ha en sjablon på seg

Skuffehåndtaket kommer vel fra DK til uka

Porselensknotter fra Ib Laursen/Lycheloftet

Advertisements

X-weekend

I dag starter X-Weekend her i byen.

Topp skatere, scooterkjørere, snowboardere og FMX-kjørere lager liv hele helga. Har du mulighet, burde du ta en tur!

X-Weekend kan du lese om her.

Junior er en ivrig skater

Leste forresten i DT i dag om gjentatt vandalisering av graver på Åssiden Kirkegård.

Forbanna drittunger!! De skulle hatt real, gammeldags juling på blanke messingen!! Jeg håper og tror at pøblene ikke helt veit hva de driver med, hvor ille det er for de pårørende å finne blomster og pynteting ødelagt. Det er ille nok å ha mista noen, man bør slippe å forholde seg til hærverk på gravplassene til sine kjære. Pappa’s grav er på nevnte kirkegård og jeg lover; Kommer jeg over drittunger som herjer der, skal jeg leie en diger muskelbunt som kan banke dritten ut av samtlige! Shame on you, smådjeveler!!

Rest in PEACE

OIDA – litt aggresjon i dag også! Vel – godt å få det ut!

I ettermiddag skal jeg ut og spise med en venninne på Picasso, før det blir show på Torgscenen.

Skal bli så kos å komme seg ut litt!

GOD HELG!

Er det mulig

å bli så utrolig glad for et HÅNDTAK???

Etter en kjapp kikk på nettet før maling av skap, kom jeg over et kjempesøtt håndtak i rosa porselen. Som jeg tenkte kunne bli fint på hjørneskapet. Og borte ble det!

Har surfa på meg krampe hver dag siden (i 4-5 dager – minst!) før jeg endelig fant det igjen i kveld. Nemlig her.

Jippi! Kjøpt og betalt! Gleder meg til å skru det fast på skapet!

Teit, hæ? Jepp, men jeg er lett å glede!

Den gang da

Det var den gangen det var plass til masse gress mellom rekkehusene.

Den gangen alle mammaer var hjemme og alt luktet grønnsåpe – eller middag. Den gangen det hang filleryer ut av soveromsvinduene hver torsdag – den uuttalte konkurransen om hvilken kone som var den beste vaskekjerringa. Den gangen mødre kokte minst fire kanner kaffe hver dag, og alltid hadde vafler eller kake til kaffen. Den gangen hver eneste lille kvadratmeter plen var fylt opp av pledd og dokker, små, strenge skolefrøkner eller ville indianere. Den gangen du var indianerjenta til en av cowboyene og levde noen timer under fullstendig beskyttelse av en liten tøffing med halstørkle og pinnepistol. Den gangen alle mammaer og pappaer var gift med hverandre og alle nabofruer passet hverandres barn – om noen skulle i butikken. De ble ikke lenger borte enn det, mammaene – de kom halsende hjem igjen med farse og poteter, hvalbiff, bankekjøtt og PEP i posene sine. Og alle pappaene kom hjem til skinnende rent hus og ferdig middag klokka fire. Og etter middag var det HVILE – for pappaer, som sovnet med den digre utgaven av lokalavisa over ansiktet, på sofaen. Det var hvisketimen vår. Vi kunne komme inn, men vi måtte være stille. Det var viktig at alle pappaer fikk middagshvilen sin – ellers hendte det vi barna fikk både sure mammaer og pappaer.

Det var sånn den gangen, at tante kom innom og lånte en tier til bensin på den bittelille, lyseblå bilen sin. Da kunne hun kjøre rundt i distriktet en uke, eller i hvert fall veldig lenge.

Den gangen var jeg en lykkelig, liten trassbombe med stor sans for rettferdighet og brannbiler. Jeg var en gjenganger i sandkassa, og likte meg best sammen med guttene. Det var mest realt sånn. Jeg tok gjerne imot en lusing eller god brytekamp – om jeg bare fikk lov til å hevne meg når de minst ante det. Guttene, altså.

Det er rart å tenke på hvordan alt ble – lite visste jeg om alle brytekampene jeg skulle gå mer eller mindre bevisst inn i videre i livet. Og hvor mange lusinger som har kommet sjelen min til gode underveis.

Men så er det jo sånn: Det som ikke knekker deg, blir du sterkere av.

Jeg ble en god bryter etter hvert.

Corrida de toros

kan bli forbudt i Katalonia i dag. Håper virkelig katalonerne og resten av Spania tar til vettet også. Det må bli slutt på denne grusomme jævelskapen! Visst er det tøft å utsette seg sjøl for muligheten for å få et sylskarpt oksehorn opp i hekken, men å utsette dyr for en sånn bestialsk behandling som det tyrefektere gjør, er så lite macho som det kan få blitt! Det er patetiske, ynkelige, stakkarslige, ødelagte menn som driver med den dritten her!!  Jeg leste for litt siden om en 12-år gammel gutt som ble alvorlig skada av en okse på tyrefekterarenaen. Jeg påstår at foreldrene til denne gutten er minst like skada! Det hjelper ikke om det er tradisjon aldri så mye – det er et overgrep når de sender guttungen inn i ringen med et illsint kjøttberg som motstander. Bildene av tyrefekteren Julio Aparicio som ble spiddet gjennom halsen av en okse, er ikke noe lystig syn akkurat, men spør du meg, fikk Julio akkurat som fortjent!

«Bullfighting is the only art in which the artist is in danger of death and in which the degree of brilliance in the performance is left to the fighter’s honour.» – skrev Ernest Hemingway i sin roman «Death in the afternoon».Nå var vel ikke Hemingway «helt på stasjon» heller, men at tyrefekting i det hele tatt kan bli sett på som en kunstart, er helt ubegripelig. Synes DU det er noe kunstnerisk over f.eks dette bildet her??

Nei, ta til vettet, katalonere og andre spanjoler, og forby tyrefektning en gang for alle!!

LEVE FERDINAND!

OPPDATERING: Jippi! Da er tyrefekting kriminalisert i Katalonia!!

Sommer igjen,jo!

Kommet et lite stykke på vei med prosjektet mitt i hvert fall.

Det ble så himla varmt i dag, så ettermiddagsøkta gikk føyken i en stol på verandaen.

Blir heller en innsats utover kvelden, hadde jeg tenkt…

Hjørneskapet har fått et strøk

..men bare med heftgrunn foreløpig

Vitrineskapet er ferdig pussa

Og nesten ferdig maskert…

Ellen tipset meg om et kjempesøtt håndtak jeg vurderer å kjøpe. Bare lurer på om det er verdt å betale 60 Euro for å få det hjem. *Tenke-tenke*

I morgen er det visst meldt malevær igjen, så da må jeg prøve å bli ferdig.


Sukkersøtt?

I dag har jeg hatt knotter på hjernen!

Skap nr 1 er klart til maling, og  jeg ønska meg selvfølgelig nye knotter til et nymalt skap.

Så jeg har kikket på omtrent alle nettsteder som forhandler søte knotter, før jeg til slutt kjøpte noen hos Candle Art rett borte i gata her.

Er de ikke søte?

Knotten

Denne er også med i skap-planen

Gleder meg til å male i morgen!