Rabling

Sitter her med kaffekoppen og leser nyheter og en del blogger. Jeg koser meg med å surfe rundt i diverse bloggsamfunn – det er utrolig mye rart og fint folk skriver om!Jeg kan styre meg for blogger som inneholder outfits og motepreik. Jeg orker heller ikke alltid å lese DYPE betraktninger om livet, noen er bare så innmari melankolske og gjennomtenkte at jeg kjenner jeg blir helt sliten. Jeg tenker det må være tungt å være så analytisk til følelser og opplevelser og møter med andre mennesker hele tiden? Da tenker jeg: RELAAAX, woman! (Ja, for det er jo flest damer som skriver sånn, ikke sant?). Jeg har vært rimelig analytisk selv en gang i tiden, og kan ikke se at det har gjort meg så mye godt – det ble mest krangel, slit og feiltolkninger av det. Selvfølgelig er det godt både å skrive og snakke om følelser i blant, men noen har liksom en tendens til å overdramatisere og henge seg opp i det minste. Vi har jo blant annet den klassiske: ”Ja, jeg hører du sier det ikke er noe, men jeg VET at det er det!”. Eller ”Han sa han hadde det bra, men det kan ikke stemme” – og så må det analyseres og tolkes ut og inn. Som regel så ER ting faktisk ok om han sier at det er det. Og det finner man ut til slutt – etter å ha vært igjennom 120 runder med mas og analyser først. Hva vant du på det??

Så har vi de politiske bloggene, eller i hvert fall de veldig samfunnsengasjerte. Jeg kan ikke si at jeg ikke leser dem, for det gjør jeg. Jeg føler bare at jeg ikke har tyngde nok til å gjøre så mye mer enn å tenke over det jeg leser, og ha noen meninger om det for meg selv. Noen offentlig uttalelse fra meg kommer nok ikke når det gjelder krigen i midt-Østen eller finanskrisen. Jeg er bare sånn passelig oppdatert, og jeg kan ikke si at slike tunge problemstillinger påvirker meg fryktelig i det daglige.

Det er jo hauger og lass med blogger omkring det å leve med sykdom – av mer eller mindre alvorlig grad. Noen av dem er interessante, særlig fordi jeg har vært pårørende til en alvorlig syk, og jeg føler det er fint å kunne se en pasients tanker fra innsiden. Mye tungt og vondt å lese, men også mye å lære!! Jeg håper virkelig ikke jeg er nødt til å bli alvorlig syk for å lære å sette pris på alt jeg har. Selv om jeg har inntrykk av at det er en tone som går igjen i slike blogger: ”Nå vet jeg å sette pris på småting i hverdagen. Jeg måtte så langt før jeg kunne se dem…”

De BESTE bloggene å lese en formiddag over kaffekoppen, er de som får meg til å trekke på smilebåndet og endatil le. Jeg har funnet en god del gode skribenter som har en herlig form for humor og satire som jeg storkoser meg med. Alt fra dagboklignende skriverier til skråblikk på samfunnet. Og noen har bare en så herlig selvinnsikt og selvironi at det er til å få krampe av!

Jeg aner ikke hva slags blogger jeg er ment å være – jeg er nok det jeg vil kalle en RABLER. Jeg rabler ned det som akkurat for the moment befinner seg i toppetasjen. Det er kanskje ikke det lureste, men hva så? Jeg har en trillion tanker til enhver tid, og noen av disse er så lite gjennomtenkte og blonde som det går an. Andre er ting jeg har tenkt på i lang tid, og som muligens kommer til uttrykk på en måte som er forståelig for andre folk.

Jeg trøster meg med at det stort sett er meg selv som leser bloggen min, og at det kan være gøy å bla tilbake her i blant for å se om man har hatt en noenlunde utvikling i løpet av året 😉

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s