Juli, august og september

Jah – her skulle det da altså vært mange bilder fra både Danmarkstur, hyttetur og andre begivenheter i juli. Disse bildene befinner seg på en DVD, og i kveld ser det ut til at DVD-spilleren på PC’n min har bestemt seg for å streike.. MERDE!

Til alt hell, er bildene fra august og utover på Pc’n, så litt oppsummering blir det likevel! Det er forresten et blogginnlegg fra DK-turen vår her fra før, så du må gjerne scrolle litt og se på bildene derfra!

Det var utrolig mye flott himmel i sommer og høst, syns jeg? Veldig spesielle skyformasjoner og farger. Ergo ble det en del knipsing oppover i sene kveldstimer.

Tatt fra verandaen i begynnelsen av august

Dette var en veldig spennende måned, fordi vi fikk vite at Trine’s første termin, som var satt til den midten av september, var rettet til 20 august. Derfor turde ikke jeg å reise på noen langturer, men det ble da noen utfarter likevel.

En iskald Cola fra kiosken i Svelvik

Vi kjøpte kebab også – som vi spiste i løpende tilstand! Har aldri sett så mye veps på én gang før! Heidi ble rimelig oppgitt…

Tror gutta speidet etter fine båter

Mens Line løp for å komme unna vepsene

Nyyydelig augusthimmel

Det var ikke hver dag det var fint vær i sommer/tidlig høst, for å si det sånn.. Men det stopper ikke uteglade tvillinger! Bare klærne er riktige, gjør det ikke noe om det høljer ned.

Singing in the rain

I midten av august fikk vi langveisfarende på besøk.

Morten, Amalie og Hilde (?) tok turen fra Nordmøre. Kjempekoselig!

Den kvelden var det som om himmelen brant over Drammen

SÅ – den 23 august fikk vi ihvertfall storfint besøk! For her kom Sigurd Sollien, en diger trailer og en hel haug fra Oppgrader-teamet. Oppgrader er et quizshow som sendes på Tv2 før og etter nyttår. Jeg kan ikke si så mye om hvordan det gikk – om vi vant eller ikke osv – MEN jeg kan si at dette var en helt toppers dag med masse latter og spennende hendelser. I ettertid kan man kanskje angre litt på at man var med – det er sikkert ikke bare kult å se seg selv på TV, men…jeg tror uansett at det var verdt opplevelsen!

En sliten og flirete gjeng!

Jeg husker egentlig august og september best som to psykisk slitsomme måneder. Tankene mine var nesten 100 % hos Trine. Det var utrolig mye surr og frem og tilbake med terminen hennes, og fødselen ble til og med forsøkt satt igang – etterpå viste det seg at legene hadde bomma på terminen. Igjen. Jeg skal ikke utdype så mye hva jeg tenkte om leger og sykehus den perioden, men det var ikke pent, for å si det sånn. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å henge med i starten av semesteret på skolen, men jeg må innrømme at det var dager da jeg kun var fysisk til stede.. Ellers prøvde jeg å holde meg i aktivitet og ikke blir sittende hjemme og tenke. Tor Erik dro på jakt til Nord Sverige, og det er jo kjipt nok i seg selv. Da er det godt å ha gode venner og en fin familie som kan få tankene over på andre ting.

Super-snuppi (Anita) ble velvillig med på en luftetur, og selvfølgelig havna vi på hytta igjen

Utrolig hvor fascinerende pappa’s gamle briller er,da?

Det var kjempefint å få hjem min kjære etter jakta, og jammen ble det mat på bordet også!

Fuglemat…

Jeg vet ikke…Det virker vel nesten som om jeg er den naturfreaken, og ikke gjør noe annet enn å fly rundt i skog og mark.. Og når jeg tenker meg om, så er det vel ikke så fælt mye annet jeg har gjort i høst – utenom daglige sysler og lekselesing.. Derfor blir jo bloggen prega av det. Men jeg syns jo det har blitt mange fine bilder,da – og håper dere tåler noen til!

Don’t eat!

Et av mange besøk på Café Grua på Landfalløya. (Vi er IKKE sponset av Coca Cola,nei!)

Dagens bidrag til bredere hofter..

Familiefotballkamp hos tante og onkel i Skoger

Lille prinsesse Sara i bursdagsselskap

Vi pusset jo opp stua og diverse møbler i høst – det er behørig dokumentert i tidligere blogginnlegg. Når man blir drittlei maling og sparkel, er det viktig å ta seg en 5-minutter med litt lek..

Dette ER ikke så ille som det ser ut som

Tror det var ei som hadde veldig lyst til å bli ferdig med svangerskapet…

..mens andre var mer opptatt av hudpleie…

Den dagen Jarl ringte klokka sju på morran og fortalte at fødselen til Trine var igang, klarte jeg bare ikke å sitte i ro hjemme. Det var helt grusomt!! Jeg fikk overtalt min lille familie til å ta en fjelltur. Ønsket meg åpne vidder og frisk fjelluft. Og endte opp HER:

Høyt, bratt og skeivt…

Jeg mente fjell hvor man kunne gå ut av bilen på flate vidda og føle vinden i ansiktet. I stedet ble vi klatrende opp halve Andersnatten – svett som et uvær og kjempesliten.

Likte meg best under matpausen..

Dagen etter ble vår elskede lille Tommy født. Det var den 20 september. Jeg håper dere forstår at jeg velger å lage et eget lite innlegg om han – før jeg går løs på oppsummeringen av siste kvartal!

Reklamer

Beste mandag ever!

Mandag morgen vil jeg nesten ikke snakke om! Full av engstelse, spenning og nerver kom jeg meg på et vis til skolen. Jeg fikk nemlig melding fra svigersønn litt over sju om at ”vannet har akkurat gått og riene er kraftige”.

Ikke til å stikke under en stol at jeg egentlig ga fullt F i skolen og analyser akkurat da. Men jeg måtte jo. Til alt hell hadde læreren dobbeltbooka – og delte ut noen oppgaver vi skulle jobbe med før han ønska god dag og forsvant. Jeg klamra meg fast til pulten fram til halv elleve. Da takka jeg pent for meg og raste over brua og hjem til tante for felles skjebne og trøst. Og VENTING. Og MER venting.Gode tanta diska opp med ventemat

Etter hvert kom moder’n også, og så satt vi der – tre overnervøse damer i vår beste alder. Klokka var halv to da jeg tok med meg mitt opphav og dro hjem for å vente videre. Det hadde jo gått SÅ mange timer siden sist vi fikk nyheter fra sykehuset?? Tvillingene skulle på kamp i Svelvik, og jeg fikk i dem noe mat før de heldigvis fikk kjøre med treneren sin til kampen.

Klokka 16.10 orka vi ikke vente lenger, så jeg tok mot til meg og sendte en melding til svigersønnen: Beklager at jeg maser – men nå blir jeg litt bekymra! Under ett minutt etter ringte eldstegulljenta mi: Jaaa, mamma – da er du blitt mormor!!!!!

DUNK!!! SANT??? JIPPIIIIIIIII!!!

Tommy så verdens lys klokka 15.15 den 20.09.2010. Han var 4780 g og 54 cm lang.

STORE FLOTTE ALLERVAKRESTE GULLGUTTEN!

Jeg har vært LOST siden! Og lost kommer jeg nok til å forbli!

Madly, deeply in love………

TAKK til mamma’n og pappa’n for NYDELIG utført jobb!!

Siden sist har det skjedd MYE!

Forrige helg var det full fart med Rema 1000 DBK Cup og begge tvillingene mine var med. Kjempegøy å se masse glade barn spille fotball. Ikke fullt så gøy at mor måtte levere kake klokka 0830 på en LØRDAG (gjeeesp) og attpåtil gå SØPLEVAKT i tre og en halv time etterpå. At det kom styrtregn et par timer var heller ikke spesielt morsomt. MEN; Dagen var fin for barna og det er det viktigste!

Søndag skulle bli veldig spesiell…. Jeg venta nemlig mitt første barnebarn, og fikk telefon tidlig på morgenen om at min datter var på sykehuset, og at det var full fart med rier og drypp og hele pakka.

Jeg fikk akutt behov for frisk luft – i sånne nervøse situasjoner KAN jeg bare ikke sitte stille og tenke på alt som kan, skal og bør skje. Så jeg foreslo for gjengen min en tur til Blefjell eller et annet sted hvor det var FRISKT – og litt öppna landskap. LUFT, liksom. Blefjell ble fort nedstemt, fordi det ble litt langt å kjøre. Vi skulle rekke svigerfars bursdag klokka 17. Sambo har alltid hatt en drøm om å gå til toppen av Andersnatten – skal visst være en fantastisk utsikt oppå der. Så dit dro vi. Drømmen min om kjølig luft og åpne vidder, ble fort knust. For opp til Andersnatten er det BRATT. Og LANGT OPP. Skiltet ved parkeringsplassen var så hyggelig å informere oss om at ”turen opp vil ta mellom 1 og 2 timer dersom man har med barn”. Mødre med elendig kondis, sto det ingenting om…Pulsen min var oppe i ca 250 FØR vi dro på grunn av telefonen om nært forestående fødsel – halvveis til Andersnatten var den oppe i minst 700…Så det ble med halvveien. Men likevel – det var nydelig med en tur og frisk luft. (Regnet som overraska oss oppe i bakkene der, var ikke fullt så nydelig). Jeg kunne likevel ikke la vær og spørre om hva sambo tenkte på da han trodde at drømmen hans om å bestige fjellet inkluderte MEG. Stakkars! Han får ta turen en annen gang uten.

Vi lo godt da sambo gikk ut med kortet i handa og lurte på hvor i huleste man putta det inn…Eggedal anno 2010…Faktisk…(Sjappa der man KUNNE betalt, var selvfølgelig stengt på en søndag..)

Opp her???

Skautroll…

Litt utsikt var det jo

Ole Einar var også på tur. Vi kom over han da vi hadde røykepause på Simostranda

Svigerfars bursdag var som vanlig kjempekoselig, men jeg skal innrømme at jeg hadde de fleste tankene mine hos datter – som hadde fått full stopp på både rier og drypp og var kjempesliten og lei.

Natt til mandag ble det ikke mye søvn på meg – altfor spent!

«Ta-det-med-ro-alt-går-så-bra-«gave fra sambo. Brødsmuler 🙂