Men det går jo ikke an..

I dag har jeg liksom hatt et lite tungsinn hengende over meg. For det første er det 6 år siden pappa døde, og da kommer det jo en del tanker og savn, som til vanlig heldigvis ikke er fullt så fremtredende lenger.

Så har lillemor hangla litt siden i går kveld, og det er ikke første gangen i høst at det har vært sykdom på besøk her, for å si det sånn.

Og så er det skoleoppgaver,da. Selv de mest elementære små oppgaver er helt uoverkommelige i dag. Hjernen er tydeligvis midlertidig ute av drift…

På sånne dager får jeg alltid lyst til å gjøre noen drastiske tiltak for å forbedre meg – på alle områder.

  • Jeg VIL f.eks slutte å røyke!
  • Jeg VIL bli kvitt alle de ekstra kiloene som på mirakuløst vis har hekta seg på kroppen min.
  • Jeg VIL begynne å bruke støttemedlemskapet jeg har hatt i snart et år på treningssenteret.
  • Jeg VIL bli liste-freak – ha kontroll fra time til time.
  • Jeg VIL ha mer enn et snev av støv på hjernen
  • Jeg VIL  skjønne midlertidige forskjeller og utsatt skatt

De tre siste punktene er overkommelige. Men de tre første?? I kombo, liksom?? Jeg har ei venninne som begynte et nytt og bedre liv – på en mandag. Hun kuttet ut røyken, godis og feit mat og begynte å trene daglig. Etter et halvt år var hun røykfri med enorme leggmuskler og en plussvekt på 12 kg! DIT vil ikke jeg!!

Noen der ute som har en superoppskrift til meg??

Send gjerne med en ukesmeny på både matinntak og trening – så får jeg klare helt på egenhånd  å frakte rompa mi ned på  treningssenteret…. Thank You!