DAG 3: NOEN ELLER NOE DU SAVNER

Åh. Det er så mange og så mye jeg savner. Besteforeldrene mine, alle fire. Folk jeg har vært glad i som jeg har mistet. Venner jeg har hatt som jeg har mistet kontakten med. Savner å føle meg 100 % glad og 100 % frisk. Noen ganger savner jeg å være ung og uansvarlig. Jeg savner å gå på skolen, studere. Jeg savner alltid sola når den er borte. Jeg savner den tida da folk bare kom på besøk – uten å ringe og avtale først. Jeg savner tida før alle ble hektet på PC & mobil. Jeg savner å reise land og strand rundt på fotballkamper. Jeg savner den herlige uken jeg og sambo hadde på Gran Mélia Palasio de Isora. Jeg savner å være slank. Jeg savner barnebarna mine minst 10 ganger hver dag.

Men mest av alt savner jeg pappa. Åtte og et halvt år siden han døde. Helten min. Mentoren min. Komikeren. All latteren han skapte, alle ting han sto for og var. Jeg hater at jeg aldri mer skal få se han, snakke med han, gi han en klem. Et savn jeg kommer til å bære med meg resten av livet.

Elsker deg, pappa’n min.

300799_10150359096552091_1492945516_n

Advertisements