DAG 3: NOEN ELLER NOE DU SAVNER

Åh. Det er så mange og så mye jeg savner. Besteforeldrene mine, alle fire. Folk jeg har vært glad i som jeg har mistet. Venner jeg har hatt som jeg har mistet kontakten med. Savner å føle meg 100 % glad og 100 % frisk. Noen ganger savner jeg å være ung og uansvarlig. Jeg savner å gå på skolen, studere. Jeg savner alltid sola når den er borte. Jeg savner den tida da folk bare kom på besøk – uten å ringe og avtale først. Jeg savner tida før alle ble hektet på PC & mobil. Jeg savner å reise land og strand rundt på fotballkamper. Jeg savner den herlige uken jeg og sambo hadde på Gran Mélia Palasio de Isora. Jeg savner å være slank. Jeg savner barnebarna mine minst 10 ganger hver dag.

Men mest av alt savner jeg pappa. Åtte og et halvt år siden han døde. Helten min. Mentoren min. Komikeren. All latteren han skapte, alle ting han sto for og var. Jeg hater at jeg aldri mer skal få se han, snakke med han, gi han en klem. Et savn jeg kommer til å bære med meg resten av livet.

Elsker deg, pappa’n min.

300799_10150359096552091_1492945516_n

Reklamer

Burde-burde

Det regner  vannrett og blåser smådjevler. Det er vel høsten som har kommet, tenker jeg. Så jeg har brukt dagen min på noen sjåføroppgaver, litt handling og ellers med den nye boka mi under pleddet på sofaen. Fikk ny bok av min kjære før han dro på jakt. (FRYKTELIG oppskrytt å dra helt til Nord-Sverige for å skyte fugl, spør du meg..Hvis du spør Anja, er det burugler han jakter – på Samvirkelaget i Dorotea.. Så ikke spør henne, er du snill!)

Ellers er det jo nesten som vanlig en burde-burde-dag dette også. Jeg burde vært på loftet og gravd fram noen skolesaker. Jeg burde sikkert vasket flere klær og malt ferdig de 2 kvm som står igjen på veggen her. Jeg burde vært på trening. Jeg MÅ legge bokbind på bøkene til tvillingene! BAH! Like pyton hvert eneste år – jeg KAN ikke legge bokbind på bøker!! Blir svett bare ved tanken..

Derfor vil jeg heller tenke på gårsdagen! Så utrolig morsomt! Og spennende! Og litt skummelt.. Særlig når jeg tenker på at all moroa faktisk innebærer at man bretter seg ut offentlig etter hvert. Ja – ikke MEG sånn reint personlig da. Men alt, liksom. Det var fort gjort å glemme der og da, for å si det sånn! Tror jeg skal holde meg unna enkelte medier fram til en god stund etter jul. Det bør dere også!

Vel, jeg skal kanskje ikke klage?? Høyst frivillig var det, og dessuten er vel det å skrive blogg uten innhold rimelig sosialpornografisk det også?? Ohhh…

En av gjestene mine fra i går, er i hvert fall å anbefale – om du en dag har en kaffekopp ekstra og behov for litt humor i hverdagen – en skikkelig kjernekar er han! Virkelig nesten som å få en sårt etterlengta bror på besøk! Haha! Jeg ler 🙂

Kom gjerne på besøk igjen!

Rabling

Sitter her med kaffekoppen og leser nyheter og en del blogger. Jeg koser meg med å surfe rundt i diverse bloggsamfunn – det er utrolig mye rart og fint folk skriver om!Jeg kan styre meg for blogger som inneholder outfits og motepreik. Jeg orker heller ikke alltid å lese DYPE betraktninger om livet, noen er bare så innmari melankolske og gjennomtenkte at jeg kjenner jeg blir helt sliten. Jeg tenker det må være tungt å være så analytisk til følelser og opplevelser og møter med andre mennesker hele tiden? Da tenker jeg: RELAAAX, woman! (Ja, for det er jo flest damer som skriver sånn, ikke sant?). Jeg har vært rimelig analytisk selv en gang i tiden, og kan ikke se at det har gjort meg så mye godt – det ble mest krangel, slit og feiltolkninger av det. Selvfølgelig er det godt både å skrive og snakke om følelser i blant, men noen har liksom en tendens til å overdramatisere og henge seg opp i det minste. Vi har jo blant annet den klassiske: ”Ja, jeg hører du sier det ikke er noe, men jeg VET at det er det!”. Eller ”Han sa han hadde det bra, men det kan ikke stemme” – og så må det analyseres og tolkes ut og inn. Som regel så ER ting faktisk ok om han sier at det er det. Og det finner man ut til slutt – etter å ha vært igjennom 120 runder med mas og analyser først. Hva vant du på det??

Så har vi de politiske bloggene, eller i hvert fall de veldig samfunnsengasjerte. Jeg kan ikke si at jeg ikke leser dem, for det gjør jeg. Jeg føler bare at jeg ikke har tyngde nok til å gjøre så mye mer enn å tenke over det jeg leser, og ha noen meninger om det for meg selv. Noen offentlig uttalelse fra meg kommer nok ikke når det gjelder krigen i midt-Østen eller finanskrisen. Jeg er bare sånn passelig oppdatert, og jeg kan ikke si at slike tunge problemstillinger påvirker meg fryktelig i det daglige.

Det er jo hauger og lass med blogger omkring det å leve med sykdom – av mer eller mindre alvorlig grad. Noen av dem er interessante, særlig fordi jeg har vært pårørende til en alvorlig syk, og jeg føler det er fint å kunne se en pasients tanker fra innsiden. Mye tungt og vondt å lese, men også mye å lære!! Jeg håper virkelig ikke jeg er nødt til å bli alvorlig syk for å lære å sette pris på alt jeg har. Selv om jeg har inntrykk av at det er en tone som går igjen i slike blogger: ”Nå vet jeg å sette pris på småting i hverdagen. Jeg måtte så langt før jeg kunne se dem…”

De BESTE bloggene å lese en formiddag over kaffekoppen, er de som får meg til å trekke på smilebåndet og endatil le. Jeg har funnet en god del gode skribenter som har en herlig form for humor og satire som jeg storkoser meg med. Alt fra dagboklignende skriverier til skråblikk på samfunnet. Og noen har bare en så herlig selvinnsikt og selvironi at det er til å få krampe av!

Jeg aner ikke hva slags blogger jeg er ment å være – jeg er nok det jeg vil kalle en RABLER. Jeg rabler ned det som akkurat for the moment befinner seg i toppetasjen. Det er kanskje ikke det lureste, men hva så? Jeg har en trillion tanker til enhver tid, og noen av disse er så lite gjennomtenkte og blonde som det går an. Andre er ting jeg har tenkt på i lang tid, og som muligens kommer til uttrykk på en måte som er forståelig for andre folk.

Jeg trøster meg med at det stort sett er meg selv som leser bloggen min, og at det kan være gøy å bla tilbake her i blant for å se om man har hatt en noenlunde utvikling i løpet av året 😉