DAG 3: NOEN ELLER NOE DU SAVNER

Åh. Det er så mange og så mye jeg savner. Besteforeldrene mine, alle fire. Folk jeg har vært glad i som jeg har mistet. Venner jeg har hatt som jeg har mistet kontakten med. Savner å føle meg 100 % glad og 100 % frisk. Noen ganger savner jeg å være ung og uansvarlig. Jeg savner å gå på skolen, studere. Jeg savner alltid sola når den er borte. Jeg savner den tida da folk bare kom på besøk – uten å ringe og avtale først. Jeg savner tida før alle ble hektet på PC & mobil. Jeg savner å reise land og strand rundt på fotballkamper. Jeg savner den herlige uken jeg og sambo hadde på Gran Mélia Palasio de Isora. Jeg savner å være slank. Jeg savner barnebarna mine minst 10 ganger hver dag.

Men mest av alt savner jeg pappa. Åtte og et halvt år siden han døde. Helten min. Mentoren min. Komikeren. All latteren han skapte, alle ting han sto for og var. Jeg hater at jeg aldri mer skal få se han, snakke med han, gi han en klem. Et savn jeg kommer til å bære med meg resten av livet.

Elsker deg, pappa’n min.

300799_10150359096552091_1492945516_n

Advertisements

Juli, august og september

Jah – her skulle det da altså vært mange bilder fra både Danmarkstur, hyttetur og andre begivenheter i juli. Disse bildene befinner seg på en DVD, og i kveld ser det ut til at DVD-spilleren på PC’n min har bestemt seg for å streike.. MERDE!

Til alt hell, er bildene fra august og utover på Pc’n, så litt oppsummering blir det likevel! Det er forresten et blogginnlegg fra DK-turen vår her fra før, så du må gjerne scrolle litt og se på bildene derfra!

Det var utrolig mye flott himmel i sommer og høst, syns jeg? Veldig spesielle skyformasjoner og farger. Ergo ble det en del knipsing oppover i sene kveldstimer.

Tatt fra verandaen i begynnelsen av august

Dette var en veldig spennende måned, fordi vi fikk vite at Trine’s første termin, som var satt til den midten av september, var rettet til 20 august. Derfor turde ikke jeg å reise på noen langturer, men det ble da noen utfarter likevel.

En iskald Cola fra kiosken i Svelvik

Vi kjøpte kebab også – som vi spiste i løpende tilstand! Har aldri sett så mye veps på én gang før! Heidi ble rimelig oppgitt…

Tror gutta speidet etter fine båter

Mens Line løp for å komme unna vepsene

Nyyydelig augusthimmel

Det var ikke hver dag det var fint vær i sommer/tidlig høst, for å si det sånn.. Men det stopper ikke uteglade tvillinger! Bare klærne er riktige, gjør det ikke noe om det høljer ned.

Singing in the rain

I midten av august fikk vi langveisfarende på besøk.

Morten, Amalie og Hilde (?) tok turen fra Nordmøre. Kjempekoselig!

Den kvelden var det som om himmelen brant over Drammen

SÅ – den 23 august fikk vi ihvertfall storfint besøk! For her kom Sigurd Sollien, en diger trailer og en hel haug fra Oppgrader-teamet. Oppgrader er et quizshow som sendes på Tv2 før og etter nyttår. Jeg kan ikke si så mye om hvordan det gikk – om vi vant eller ikke osv – MEN jeg kan si at dette var en helt toppers dag med masse latter og spennende hendelser. I ettertid kan man kanskje angre litt på at man var med – det er sikkert ikke bare kult å se seg selv på TV, men…jeg tror uansett at det var verdt opplevelsen!

En sliten og flirete gjeng!

Jeg husker egentlig august og september best som to psykisk slitsomme måneder. Tankene mine var nesten 100 % hos Trine. Det var utrolig mye surr og frem og tilbake med terminen hennes, og fødselen ble til og med forsøkt satt igang – etterpå viste det seg at legene hadde bomma på terminen. Igjen. Jeg skal ikke utdype så mye hva jeg tenkte om leger og sykehus den perioden, men det var ikke pent, for å si det sånn. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å henge med i starten av semesteret på skolen, men jeg må innrømme at det var dager da jeg kun var fysisk til stede.. Ellers prøvde jeg å holde meg i aktivitet og ikke blir sittende hjemme og tenke. Tor Erik dro på jakt til Nord Sverige, og det er jo kjipt nok i seg selv. Da er det godt å ha gode venner og en fin familie som kan få tankene over på andre ting.

Super-snuppi (Anita) ble velvillig med på en luftetur, og selvfølgelig havna vi på hytta igjen

Utrolig hvor fascinerende pappa’s gamle briller er,da?

Det var kjempefint å få hjem min kjære etter jakta, og jammen ble det mat på bordet også!

Fuglemat…

Jeg vet ikke…Det virker vel nesten som om jeg er den naturfreaken, og ikke gjør noe annet enn å fly rundt i skog og mark.. Og når jeg tenker meg om, så er det vel ikke så fælt mye annet jeg har gjort i høst – utenom daglige sysler og lekselesing.. Derfor blir jo bloggen prega av det. Men jeg syns jo det har blitt mange fine bilder,da – og håper dere tåler noen til!

Don’t eat!

Et av mange besøk på Café Grua på Landfalløya. (Vi er IKKE sponset av Coca Cola,nei!)

Dagens bidrag til bredere hofter..

Familiefotballkamp hos tante og onkel i Skoger

Lille prinsesse Sara i bursdagsselskap

Vi pusset jo opp stua og diverse møbler i høst – det er behørig dokumentert i tidligere blogginnlegg. Når man blir drittlei maling og sparkel, er det viktig å ta seg en 5-minutter med litt lek..

Dette ER ikke så ille som det ser ut som

Tror det var ei som hadde veldig lyst til å bli ferdig med svangerskapet…

..mens andre var mer opptatt av hudpleie…

Den dagen Jarl ringte klokka sju på morran og fortalte at fødselen til Trine var igang, klarte jeg bare ikke å sitte i ro hjemme. Det var helt grusomt!! Jeg fikk overtalt min lille familie til å ta en fjelltur. Ønsket meg åpne vidder og frisk fjelluft. Og endte opp HER:

Høyt, bratt og skeivt…

Jeg mente fjell hvor man kunne gå ut av bilen på flate vidda og føle vinden i ansiktet. I stedet ble vi klatrende opp halve Andersnatten – svett som et uvær og kjempesliten.

Likte meg best under matpausen..

Dagen etter ble vår elskede lille Tommy født. Det var den 20 september. Jeg håper dere forstår at jeg velger å lage et eget lite innlegg om han – før jeg går løs på oppsummeringen av siste kvartal!

Deep dark woods

I helga var jeg og sambo i Finnskogen. Vi leide en av hyttene til Statskog – den samme vi leide i fjor. Kjempekoselig!

Utsikten fra kjøkkenvinduet.

Jeg tilbragte mesteparten av lørdagen på hytta mens sambo var på jakt.  Men jeg hadde da noen småting å holde på med så lenge…

Noen timer med litt pugging….

Jeg ble med sambo på neste «økt» utpå ettermiddagen. Vi gikk noen timer i skauen. Helt herlig med masse frisk luft og fin natur.  Da det begynte å skumre, var det mer enn nok for min del! Jeg følte ikke det minste for å snuble rundt i ulveskogen etter mørkets frembrudd…

Det ble ikke noe fugl på oss, men derimot ble det masse liv og latter sammen med gode venner på lørdagskvelden. Fin tur!

FRAMSNAKKING

FRAMSNAKKING er rimelig hett for tida. Reklamemannen Svein Spjelkavik er mannen som fant opp ordet etter en lunsj på jobben. Han og en del andre kollegaer satt som vanlig og baksnakka folk under lunsjen. Da var det ei dame ved bordet som reiste seg opp og sa: – Hvis dere ikke kan si noe PENT om folk, så vil jeg ikke sitte sammen med dere mer!

Dette tok Spjelkavik virkelig til seg. Fra det øyeblikket bestemte han seg for å gå i bresjen for det å snakke fint om folk som ikke er til stede. Og dette kaller han altså FRAMSNAKKING.

Det ble oppretta en framsnakke-gruppe på Facebook – som tok helt av! Pr i dag har gruppa 126 958 medlemmer her i landet, og flere andre land – bl.a Sverige og Danmark – har oppretta lignende grupper med mange medlemmer.

Jeg har tenkt på det der en del. Er jeg en baksnakker eller framsnakker? Egentlig litt av begge deler, om jeg skal være ærlig. Jeg vet at jeg er flink til å snakke varmt om folk jeg syns er flotte, men jeg faller ganske ofte i fella når det gjelder å snakke mindre pent om folk jeg av en eller annen grunn ikke kan noe med. Sikkert en stygg uvane jeg burde bli kvitt! Det er sikkert mye bedre å ikke si noe om vedkommende, hvis du ikke har noe pent å si. Men lett er det ikke! Dere vet jo hvordan jenter ofte er over en kopp kaffe. Da blir det drøfta mye og mange, og alt er ikke like pent bestandig. At jeg blir 100 % framsnakker over natta, er jeg rimelig sikker på at ikke går, men at jeg tenker hardt over det og forsøker – det kan jeg love!

Så da begynner jeg:

I dag vil jeg framsnakke ei utrolig flott dame som jeg er veldig veldig glad i. Vi møttes for 6 år siden og har opplevd masse sammen. Vi har reist land og strand rundt, vi har hatt mange helger sammen og bare kost oss hjemme, og vi har hatt en million gode samtaler som har betydd enormt mye for meg. Denne dama er utrolig godhjerta og snill.  Vanvittig morsom er hun også! Og ikke minst en lojal, pålitelig og stødig venn. Jeg kaller henne bare storesøstra mi – for jeg føler at vi har et bånd som ikke kommer til å slites uansett hva fremtiden bringer. Nå har hun flytta langt vekk – over dammen til Danmark, og jeg savner henne masse. Men jeg vet at jeg og mine alltid er velkommen hos henne i lysets land og på vakre Tussilago. Jeg er enormt glad i deg, Torill – takk for at du er den du er!

Jøsses!

Det er rart det der – du tror kanskje du nærmest kommer til å bli ensom og forlatt, hjelpeløs og sippete når din kjære forlater deg en uke til fordel for tiur, bjørn, mygg, skau, hjortelus (IIIIK!!) og kompiser.

I hvert fall trodde JEG det. Og helga skulle bli skikkelig depressiv, med barn hos pappa’n –  og meg i ensom majestet.

Men NEIDA!

Fredag kveld ble en fin kveld, med middagsgjester og min 17-årige Lykkepille hjemme hele kvelden. God tacogryte med masse tilbehør. Turde ikke drikke noe sterkere enn brus til middagen, selv om Eldstegjesten gjerne hadde sett at vi tok litt vin til maten. Jeg venter og venter og venter jo på lille Tommy-gutt, og er stadig redd for at jeg må hive meg i bilen og rase til Bærum. Så jeg holdt meg til Pepsi Max’en.

Etter gjestene dro, satt Lykkepille og jeg og krafset på hver vår PC. Vi kom over en trist story i avisa om en 86 år gammel dame som hadde forsvunnet rett i nabolaget her. Etter litt diskusjon om hvorvidt mangelen på dagslys ville hemme oss, fant vi ut at vi skulle kjøre en tur og kikke litt etter denne stakkars dama. En time senere hadde vi funnet ut at mangelen på dagslys var veldig hemmende, så vi dro hjem i enighet om å lete videre i morgen.

Rimelig klar for senga og i ferd med å skru av PC’n, ringer plutselig telefonen og GJETT!! En kjempekoselig samtale fra en sårt savna venn – og dagen ble plutselig helt flotters! Sovna fort og godt, og sov helt til 05.30. Da gikk naboens helvete av en bilalarm IGJEN. For attende gang denne uka..Jeg LOVER – om han ikke kutter ledningene (?) til den alarmen, skal jeg personlig knuse hele bilen!! Det ER jo aldri noen som rører bilen – den bare føler for å ULE i hytt og pine.

VEL – sovna omsider igjen og bråvåknet 08.15 av en annen nabo som hadde funnet det for godt å fjerne panelet på husveggen med brekkjern… GÆÆÆK. (Du kjenner lyden???) Tror jeg og dyna var oppom taklistene et øyeblikk…Puls i 700!! Takk skal du ha!!

Jeg ga opp å sove mer og somlet meg ut for å sette på kaffen. Bolla Pinnsvin og Interiørkonsulenten kom innom og det var ikke særlig lystig.. Skal ikke si så mye mer enn at : Det er ikke alltid så greit å være gravid og ikke få hjelp når du sårt trenger den! (Heier ikke noe særlig på leger for tida!). Etter at de dro for å forhåpentligvis få seg litt søvn, koste Lykkepille og jeg oss med frokost og masse knising. Vi har akkurat samme dårlige humor, og ble enige om at det av og til er litt deilig å kunne være rare – bare vi to sammen. Etter noen timer med bare fjas, fant vi ut at det var på tide å være litt alvorlige og gå en tur langs elva. Vi leste i avisa at dama som forsvant høyst sannsynlig var å finne der… Litt krampaktig ”tur” ble det – da vi begge var litt engstelige for å se til venstre. Elvebredden. Vi gikk fort et stykke, før vi fant ut at det kanskje var best om vi stakk innom søs og moder’n for en kaffe.

I kveld har jeg vært på koselig besøk og spist nydelig mat sammen med to herlige mennesker jeg stortrives sammen med. Og så har jeg laget avtale om kaffedate med Solbrilledama på fredag. Gleder meg masse!

Ble litt satt ut da jeg leste at gamle dama var funnet død i elva i kveld. Men likevel sikkert godt for de pårørende at hun ble funnet. Må hun hvile i fred…

På tide å hente Lykkepille på jobb. Flinke jenta har servert 60-åringer i hele kveld.